Analyse og tolkning af 'Hans og Grete'

"Hans og Grete" er et folkeeventyr, skrevet ned av de tyske brødrene Jacob og Wilhelm Grimm. Eventyret handler om Hans og Grete som bor sammen med sin fattige far og stemor. Familien sulter, og stemoren overtaler derfor faren til å forlate barna i skogen. Hans og Grete overhører planene, og Hans lurer seg ut og plukker hvite steiner. Steinene slipper han fra seg når familien neste dag går ut i skogen. Hans og Grete følger disse steinene tilbake til hytta. Neste gang familien sulter overtaler igjen stemoren faren til å forlate barna. Denne gangen får Hans imidlertid ikke samlet steiner, og barna finner ikke veien tilbake til hytta.Hans og Grete går i skogen i dagevis, og kommer omsider til et hus av brød og kaker. Kona i huset inviterer dem inn, men viser seg å være en heks som tar dem til fange fordi hun vil fete dem opp og spise dem. Grete klarer å lure heksa inn i bakerovnen, slik at heksa dør. Hans og Grete tar med seg heksas gull og sølv og drar hjemover. Når Hans og Grete kommer hjem, viser det seg at stemoren er død og at faren har savnet dem. Så lever alle lykkelig videre.Eventyret om Hans og Grete følger en trefaset struktur av typen hjemme – borte – hjemme (Mjør, Birkeland og Risa 2007) og har typiske eventyrtrekk: Handlingen i eventyret er som i eventyr flest, verken tids- eller stedsbestemt. Eventyret innledes med "Like ved en stor skog bodde en vedhugger med sin kone og to barn" (Grimm & Grimm 1993, s. 52). Vi får ikke vite noe om hvor denne store skogen ligger eller når handlingen utspiller seg. I eventyr er alle personene typer som beskrives med få, karakteristiske trekk og som ikke forandrer seg underveis. Grete i dette eventyret, viser imidlertid to sider: både en passiv og engstelig side tidlig i historien, og en handlekraftig og uredd side når hun tar livet av heksa og redder Hans.Et spesielt eventyrtrekk til er "3-talls" loven, som finnes i mange eventyr. Men imidlertidlig er jeg litt usikker på, om dette er et eventyrtrekk i dette eventyret. Eneste "3-tallslov" vi finner er de tre fuglene som "hjelper" Hans og Grete gjennom utfordringene de møter på veien. Vanligvis i eventyr er slike "mystiske tallover" ofte representert flere ganger, men her kun en gang.Av virkemidler i teksten, er gjentakelser ofte brukt: "...så fattig, så fattig...", "...verre og verre...", "...langt, langt inn i skogen..." og ..."...så glad, så glad...". Disse gjentakelsene bidrar til å understreke hvor fattige de var, hvor ille det var, hvor langt inn i skogen stemoren planla å ta med barna og hvor glad faren ble for at barna kom tilbake igjen. Også fargen hvit gjentas mange ganger. Hans samler hvite steiner, Hans sier at han ser på den hvite kattepusen sin, barna ser en "...rar, vakker fugl med skinnende hvite vinger..." (Grimm & Grimm 1993, s. 54), barna får legge seg i to deilige hvite senger og en hvit svane hjeper barna over vannet. Kanskje kan alt dette hvite tolkes som et bilde på barnas uskyld, sett i motsetning til stemoren og heksa, som er de to onde i historien?Eventyret er skrevet i tredje person, med en begrenset allvitende fortellerstemme. Fortelleren vet hva Hans, Grete, faren og heksa tenker eller føler, men ikke stemorens tanker og følelser. Dette gir oss et bilde på hvem som er hovedpersonene i eventyret. Og kan skape distanse til stemoren, men føre oss nærmere Hans, Grete og faren. Fortelleren deltar ikke i historien, men er en utenforstående som forteller om noe som har skjedd tidligere. Fortelleren har tydelig sympati med Hans og Grete, noe som kommer til uttrykk når han sier "Hans og Grete, stakkar, hadde ikke kunnet sove..." (ibid, s. 52) og "Det varte lenge før de sovnet, stakkar..." (ibid, s. 53). Fortelleren dømmer heller ikke faren for at han etterlot barna sine i skogen, men prøver å forklare for leseren hvordan dette kunne skje: "...og så lenge snakket hun ??stemoren? at han til slutt gav etter." (ibid, s. 52, vår anmerkning i klamme). Likeledes viser fortelleren sine antipatier for heksa og stemoren, ved å beskrive dem som henholdsvis en fæl, stygg heks og den slemme stemoren.Eventyret om Hans og Grete innehar flere av funksjonene som fører handlingen videre, beskrevet av Vladimir Propp, nemlig mangel, oppdrag, reise, kvalifiserende prøve, hovedprøve/kamp og hjemkomst (Mjør, Birkeland og Risa 2007). Eventyret tar utgangspunkt i en mangel, i form av at Hans og Grete og foreldrene sulter, de mangler mat. Ifølge Mjør, Birkeland og Risa (2007) er mangelen gjerne satt i sammenheng med pågangsmot når gutter er hovedpersonene, og dette ser vi gjentatte ganger hos Hans: ”Ikke gråt, du Grete, du skal få se at jeg greier det” ?hente hvite stener? (Brødrene Grimm Eventyr 1993, s. 52, vår anmerkning i klamme) og ”Bare vent til månen kommer opp du, Grete, så skal du nok se vi finner veien hjem igjen” (ibid, s. 53). ”(…) Hans sa: ”Skogen må ta slutt en gang, kan du skjønne, Grete; vi kommer nok fram til folk. Kom så går vi!”(ibid s. 54).Videre blir Hans og Grete tvunget ut på en reise, når foreldrene etterlater dem i skogen. Oppdraget i dette eventyret kan sees på som todelt: For det første skal Hans og Grete finne veien hjem, men i og med at det ikke er noen vits i å komme hjem uten mat, er også oppdraget å skaffe mat til familien.Det at barna klarer å finne tilbake til hytta ved hjelp av de hvite steinene Hans fant og slapp ut av lomma si, kan sees på som den kvalifiserende prøven, mens overvinnelsen av heksa som hadde fanget Hans og Grete er selve hovedprøven i eventyret. Eventyret avsluttes med hjemreise og påfølgende hjemkomst, der Hans og Grete bringer med seg gull og sølv fra heksas hus til sin far.Reisen innebærer prøver, som skal vise at helten har de riktige kvalitetene, og at helten er verd vår tillit og sympati (Mjør, Birkeland, Risa 2007). Slik er det også i dette eventyret, der Hans og Grete settes på flere prøver: De etterlates i skogen, men klarer å finne hjem igjen (første prøve). De etterlates i skogen for andre gang, og prøver å finne hjem igjen. På denne vandringen kommer de til heksas kakehus, som frister barna (andre prøve). De treffer heksa, og stoler på at heksa er snill (tredje prøve). Barna blir tatt til fange, men overvinner heksa (fjerde prøve). Barna klarer å finne veien hjem igjen (femte prøve). Hans og Grete overvinner første prøve, men blir så fristet til å spise av heksehuset og stole på heksa som tilbyr dem mat og hvile, fordi de er så sultne og slitne, og klarer således ikke andre og tredje prøve. Dette resulterer i at de blir tatt til fange av heksa. Imidlertid lykkes Hans og Grete ved hjelp av list i å overvinne heksa til slutt, slik at de kan vende hjem igjen. Når barna stoler på heksa og tror hun er snill, på tross av at de akkurat har blitt sviktet to ganger av voksenpersonene som står dem nærmest, demonstreres det at karakterene i eventyret er typer som ikke utvikler seg: Hans og Grete slutter ikke å stole på voksne, selv om de blir sveket gjentatte ganger. Dette viser seg også ved at de vender hjem igjen til foreldrenes hytte, selv om de ikke kan vite at stemoren er død og at de ikke nok en gang vil bli avvist eller lurt.Dersom en legger aktantmodellen til grunn for en analyse, kan man se at helten/subjektets prosjekt (her to helter, Hans og Grete) er å skaffe mat og å komme hjem, hvilket er objektene. Giveren er heksa (selv om dette langt fra er snakk om noen frivillig gave), mens mottakerne er Hans og Grete. I eventyret finnes flere hjelpere: månen som lyser når Hans og Grete er ute i skogen om natten, en hvit fugl med skinnende vinger som leder dem til heksehuset og en hvit svane som hjelper dem over vannet når de skal hjem. Alle fuglene ser ved første øyekast ikke ut til å være hjelpere fordi det var fuglene som spiste opp brødbitene Hans hadde sluppet fra seg for å finne tilbake til hytta igjen og det var en fugl som ledet dem til heksehuset slik at de ble tatt til fange. Uten disse fuglene ville barna altså kunne vendt tilbake til hytta med en gang. Man kan imidlertid spørre seg hva slags liv barna da ville vendt tilbake til, og hvor lang tid det ville tatt før de igjen ville blitt etterlatt i skogen? Hans og Grete ville antakelig ikke ha fått tak i heksas rikdom, hvis det ikke hadde vært for at fuglene hadde spist opp brødbitene slik at de gikk seg bort, og den hvite fuglen ikke hadde ledet dem til heksehuset.Hans og Gretes sult og manglende evne til beherskelse når de begynner å spise av heksas kakehus, er egenskaper som kan sees på som motstandere, da dette medfører at de blir tatt til fange. Hans har i tillegg egenskaper som kan sees på som hjelpere, da han er full av pågangsmot og tro på at de vil lykkes i å finne veien hjem. Grete har derimot egenskaper som kan sees på som motstandere, da hun ofte blir redd og gråter. Imidlertid viser det seg under heksas fangenskap at Grete også har egenskaper som kan tolkes som hjelpere: hun er snartenkt og ber Hans stikke ut et avgnaget kjøttbein når heksa skal finne ut om Hans snart er fet nok til å spises. Videre er hun smart nok til å spille dum når heksa vil få henne til å krype inn i ovnen for å kjenne om den er varm nok. Isteden lurer hun heksa inn i ovnen og smeller igjen døra, så heksa dør.Man kan også se på det ovennevnte som moral. Hans er moralgiveren, når det gjelder sitt mot. Hans holder alltid motet oppe, og trøster søstren sin. "Ikke gråt du Grete, du skal få se jeg greier det!" .. "Skogen må ta slutt en gang, kan du skjønne, Grete; vi kommer nok frem til folk. Kom så går vi!" ... Søsteren derimot, er ikke spesielt heltemodig, men gjør en heltedådig innsats når de er hos heksa! Har Grete fått motet sitt fra broren sin?En annen moral er at man ikke skal "stjele" (spise fra heksas hus) og at du ikke kan stole på fremmede.I et psykologisk perspektiv, kan man si at tematikken i Hans og Grete er det narsisstiske sviket, der far og stemor svikter barna sine (ibid). Det er imidlertid også en historie om at barn med flaks, kan klare det voksne ikke klarer, nemlig å skaffe mat, og slik redde familien fra sult og lidelse. Eventyret tematiserer også at de onde (stemora og heksa) får sin straff, og at det lønner seg å være snill og god, for da blir man belønnet (rikdom, hjemkomst). Eventyret kan også tolkes som en advarsel mot å stole på ukjente voksne (heksa), voksne generelt, i og med at det var Hans og Gretes far og stemor som satte barna igjen i skogen, eller til og med som en advarsel mot å stole på andre enn seg selv - det var jo Gretes ide at de skulle spise av heksehuset, hvilket førte til at barna ble tatt til fange av heksa. Imidlertid er eventyret optimistisk og viser at det går bra til slutt for dem som er snille og gode. Eventyret viser som eventyr flest, at den gode får sin lønn og den onde får sin straff.