Norge er en velferdsstat. Noe som blant annet betyr at innbyggerne er forsikret. Det vil si at vi tar vare på alle innbyggerne i samfunnet og tilbyr sosial, helse og økonomisk sikkerhet. For eksempel, hvis man mister jobben sin, blir for gammel til å jobbe eller har et barn, får man statlig støtte. Et slags sikkerhetsnett, for å forhindre at noen faller under en anstendig levestandard. I denne artikkelen vil jeg snakke om de forskjellige velferdsordningene vi har i Norge og hvilken effekt disse har på den norske befolkningen.
Så hva er de forskjellige velferdsordningene vi har? Ja, jeg kan begynne å snakke litt om de som følger med å få barn. Hvis man får et barn, får du det hvis du har vært i lønn i minst seks av ti måneder før fødselen, som kalles foreldrepenger som gis foreldre i maksimalt 54 uker. Hvor mye penger man får, avhenger av om du er alene i omsorgen, om en av foreldrene er på jobb, hvor mye inntekt du har hatt og hvor mange barn du har. Du kan velge om du vil ha 54 uker med 80% dekning eller 44 uker med 100% dekning. Da har du krav på noe som heter svangerskapspenger. Hvis man ikke er i lønnet arbeid i seks av de ti månedene før fødselen som kreves for å få foreldrepenger, kan du motta det som kalles engangsstønad. Det er et engangsbeløp som kan tildeles både ved fødsel og adopsjon. Ved fødsel kan beløpet betales tidligst i uke 26 av svangerskapet. Dette skattefrie beløpet utgjør nå 35 263 og bestemmes av staten. Og hvis arbeidet ditt er noe som kan utgjøre en risiko for barnet, uten mulighet for flytting, så har du rett til noe som heter graviditetspenger.
Det er gratis at oprette en konto