Ludvig Holberg kom til verden den 3. december 1684 i Bergen. Frem til sin død den 27. januar 1754 skulle han gennem sit livs værk og slå sig fast som en af Danmarks største kulturpersonligheder.
Ludvig Holberg levede under enevælden, hvor Danmark var et standssamfund bestående af: Adelen og borgerskabet. Bønderne var lavest i rangordnen og var underlagt godsejerne. Det var et hierarkisk samfund. Kirkens magt var altoverskyggende og hang sammen med kongemagten og kongen, som på den tid betragtedes som guds udvalgte. Folket satte derfor heller ikke spørgsmålstegn ved deres placering i rangordnen, deres skæbne var givet på forhånd - samfundsstrukturen var givet af gud og stod ikke til diskussion.
Holberg var ikke blot forfatter. Gennem det meste af sit liv var han tilknyttet Københavns Universitet; som studerende, professor, rektor og senere kvæstor.
Ludvig Holberg kom til København i 1702 og allerede to år senere i 1704 aflagde han filosofisk og teologisk eksamen ved Københavns universitet. Sideløbende med disse studier læste han på egen hånd jura, sprog og historie. Holberg vendte tidligt blikket mod fjernere himmelstrøg og opholdt sig således fra 1706-08 i Oxford. Her fik han øjnene op for den moderne videnskab og vendte hjem med fornyet inspiration. Hans første bog blev udgivet i 1711. ”Introduction til de Europæiske Rigers Historie” var den første dansksprogede verdenshistorie og var et udtryk for Holbergs store historiske interesse. I 1714 fik Holberg sin første, men absolut ikke sidste, professorstilling. Denne var som ekstraordinær og ulønnet professor i filosofi - Holberg var bare 30 år gammel. I 1717 blev han udnævnt til ordinær (og lønnet) professor i et fag, der bestemt ikke var noget han plejede at kunne lide, nemlig; metafysik. I disse år foretog han også en række rejser til blandt andet Frankrig og Italien. I Frankrig stiftede han bekendtskab med den enevældige kultur og adelens levevis.
Det er gratis at oprette en konto