«Saga om Gunnlaugs Ormstunge» er ein islendingssaga som er nedskrevet i siste del av 1200-talet. Saga skildrar ein romantisk konflikt mellom skalden Gunnlaugs Ormstunge, rivalen hans Ravn Ånundssån og Helga, Torstein dotter – kalla «Helga den fagre». Ære og skam er to sentrale element for denne epoken og blir gjerne omtalt i saga, men korleis er saga om Gunnlaugs Ormstunge et godt døme på ein sagalitteratur?
Synspunktet i Gunnlaugs Ormstunge er autoral. Forfattaren står med andre ord utanfor handlinga og viser til det som skjer. Menneske er avbilda utanfrå, og vi veit ikkje noko om tankane eller kjenslene deira. Til dømes "Om sommeran budde Torsten seg til å fare til tings, og sa til Jofrid..." (s. 5). I staden for lærer vi om menneske gjennom kva dei seier og gjer, og kva andre seier om dei.
I denne saga blir det kunngjort ei tragisk kjærleikhistorie som går til handling i byrgjinga av saga. Dette blir avslørt i ein draum av Torstein, far til Helga. Draumen handlar om to ørnar som kjempar om nåden til en vakkar svana. Begge ørnanene kjemper og døydde. Så drog svanen med falken. Draumen er eit frampek til det som er i ferd med å skje. «Så såg eg ein stor ørn kome flygande overfår fjella. Han flaug bort og sette seg hos svana og kalka blidt…» (s. 4). Eit anna frampek om det som kjem til å skje, er at jarlen i Trondheim sa til Gunnlaug: «Då siger eg deg: Du skal ikkje bli atten år til» Det faktumet at framtida til folket til saga på denne måten er lovande, er med på å bygga opp kjensler. Teksten består og til ei viss grad av parallelle handlingar. Vi kan m.a les om Gunnlaugs heimreise, deretter Ravns heimreise, så tilbake til Gunnlaugs heimreise. Dette er også med på å gjera komposisjonen meir spennandes, detta bidrar og til en heilhet når det kjem til kjennetegn på ein sagalitteratur.
Det er gratis at oprette en konto