Analyse af Harry Martinsons roman 'Nässlorna blomma'

Nässlorna blomma som betraktes som Harry Martisons hovedverk på prosa er en roman om barndom. Romanen er altså både en selvbiografi og fiksjon fordi fakta som forfatteren bruker er personlige fakta. Martisons far døde og mora emigrerte til USA og navnet hennes var også Betty. Og likhet mellom forfatterens etternavn og hovedpersons navn er helt klar. Martinson bruker fakta fra sitt eget liv for å skrive en fiksjonverk.

Titelen selv er et symbol på flere mennesker, på Martin og mennesker som var rundt ham. ”Neslene blomstrer” er symbol både på de andre og ham og omgivelsene. De simboliserer disse menneskene som ikke er særlig menneskelige, de simboliserer selve samfunnet også denne samfuns ordninger som han er en del av. Martin er på den ene siden og alle andre er på den andre siden. Han vokser opp sammen med disse menneskene, og han blir ligdende til dem og til slutt blomster ham. Det at disse neslene brenner, det betyr at han blir brent av omgivelsene på en måte.

Det ser ut som historien blir fortalt av to stemmer: tredje personen og fra barneperspektiv. Vi har en tredje persons forteller som til og med er allvitende forteller, samtidig vi har Martin som forteller. To fortellere. Den ene er allvitende og den andre er Martin. Men vi egentlig har en forteller som veksler mellom de to posisjonene, mellom ytre og indre. Romanen er fortalt i det voksne språket men asosiasjoner og inntrykk er noe som ligner til barners inntrykk. De er minner av en voksen mann, minner som er bearbeidet av en voksen person. Det er noe som er typisk for modernismen. Det er problematisk å forskjelle forfatter og forteller fordi vi vet at historien er i sammenheng med historien av forfatteren. Vi kan si at denne romanen er en selvbiografi, løgnaktig selvbiografi. Den er både fakta og fikjon. I denne typen av litteratuiren skriver mer og mer forfattere verk som er blanding mellom fakta og fiksjon, fordi fakta som de bruker er veldig ofte personlige fakta, og derfor må vi kansje tenke seg litt om dene skillen mellom forfatter og forteller. Martinson bruker fakta fra sitt eget liv for å skrive en fiksjonverk.