Teksten «Er det synd på afrikanere?» er skrevet av Heddy N'jie, og er et debattinnlegg som ble hentet fra Apell nr 2, medlemsbladet til Norsk Folkehjelp i 2001.
Da Heddy N'jie deltok på et African Youth møte, gjorde hun en skremmende oppdagelse. Denne oppdagelsen var at hun som svart i et hvitt samfunn, ble overrasket over at menneskene som var samlet på kontoret var så reflekterte og ressurssterke. Hun forteller om egne opplevelser, og hvorfor nordmenn har en tendens til å synes synd på afrikanere.
Innlegget er skrevet i en subjektiv synsvinkel, som vil si at hun legger stor vekt på hva hun mener, og det kommer tydelig fram i teksten. Hovedsynspunktet er hvorfor vi har en tendens til å syntes på afrikanerne. I gjennom massemediene blir afrikanerne framstilt som fattige og hjelpesløse, og vi får et intrykk av at alle afrikanere har det slik, selv om det slettes ikke er sant. Alle mennesker er mottakere for denne teksten, ettersom det er slik at nesten alle syns synd på afrikanere uten at de egentlig kan fortelle hvorfor.
Teksten har en klar tredeling; en innledning, hoveddel og avslutning. I innledningen forteller hun om sitt første møte i African Youth in Norway (AYIN) når hun bare var 19 år gammel, da hun gjorde den skremmende oppdagelsen. I hoveddelen får vi høre om opplevelsene hun har hatt, og om massemediene å deres rolle opp i alt dette. Hun avslutter teksten med noe som lillesøsteren sa, hovedsakelig for å prøve å overbevise leseren om at ikke alle afrikanere har det like ille; «Jeg vil de skal vite at jeg er glad for å være født med denne hudfargen. Jeg er stolt over å være brun. Jeg liker å være brun. Ingen skal noen gang få lov til å plage meg på grunn av det! Det var alt jeg ville si!».
Det er gratis at oprette en konto