Passiv i norsk og serbisk: en sammenlignende analyse

I denne seminaroppgave skal jeg påpeke hvilke typer passiv det finnes i det norske språket, og bruke eksempler for å sammenligne dem med strukturene som brukes på serbisk.

Passiv er mer komplisert grammatisk kategori i norsk enn i mange andre språk. Det brukes ofte og det brukes i forskjellige sammenhenger. Mens noen språk ikke har passiv i det hele tatt, og noen har bare noen grunnleggende forme, dannes passiv i norsk enten ved hjelp av verbets s-form (skrives) eller med omskrivning (blir skrevet), og så får vi fire ulike former: s-passiv, passiv med bli, være, og få som hjelpeord.

2. Hvilke verb kan stå i passiv?

Siden passive setninger i hovedsak retter seg mot det logiske objekt som blir til grammatisk subjekt i passive setninger, er det de fleste transitive verb som kan ha passiv.

Taket har blitt reparert.

Boka er skrevet av Ibsen.

I denne passiven kan vi utelate hvem som utfører handlingen, og i aktiv form har den en agens (handlende subjekt) og patiens (objektet som handling retter seg mot). Denne passivformen finnes i de fleste språk samt serbisk, så vi kan oversette disse eksempler i det samme grammatiske sammenheng:

Krov je popravljen.

Knjiga je napisana od (strane) Ibsena.