Kroppens opbygning og funktioner

Hvilke egenskaper har en celle, og hvilke funksjoner har de ulike delene?

Cytoplasmaet er det tusenvis av små enheter som vi kaller organeller. Felles for dem er at de er i bevegelse, og at de har hver sin oppgave å løse.

Mitokondriene – består for den avsluttende og største delen av energiomsetningen i cellene.

Ribsomer – som sørger for at aminosyrer blir satt sammen til protein. Proteiner skal cellene skulle ut, smaler seg ved plasmanettverket.

Lysosomer – er blærer men enzymer som bryter ned stoffer cellene ikke har bruk for.

Golgiapparatet danner også blærer, men disse blærene er det stoffer som skal bli transportert ut av cellene.

Bevegelse er ut til å være en sentral egenskap hos cellene. En celle har på mange måter sitt eget liv. Den tar opp næring, den fornyer seg, og den kvitter seg med avfallsstoffer. Om vi tar ut en celle fra kroppen og plasserer den i en bestemt næringsoppløsning og med riktig temperatur, kan den fortsette å leve

Hvilke egenskaper har disse vevstypene?

Muskelvev – har egenskap til å trekke seg sammen

Nervevev – motta og sende eller lede signaler

støtte- og bindevev -

Hva mener vi med organ og organsystem?

Et organ blir dannet når vevstyper med ulike oppgaver samarbeider om å løse bestemte oppgaver. Under huden, som er det største organet i kroppen, er musklene, knoklene, hjernen, lungene og hjertet eksempel på andre organ.